Araberens bruksområde

Barbell db Siglavy bagdady 1902

Shagya araberen er en meget bruksvennlig og allsidig hest som tilpasser seg de fleste bruksdisipliner og fungerer med stort hell i sprang, dressur, feltritt, western, galopp, voltige, distanse og kjøring.

Den disiplin som domineres av araberen verden over er særlig distanse hvor araberen er nært opptil uovertruffen.

Arabergaloppen er en voksende disiplin som øker stort i popularitet, særlig på kontinentet og i USA hvor arabergalopp er like stor eller større som løp enn for engelsk fullblods.

Men det er særlig allsidigheten som bør fremheves og Shagya araberens lettlærte lynne har etterhvert skaffet denne hesten mange tilhengere i de fleste leire. Ønsker man en edel fullblods familie og hobbyhest til bruk i mange disipliner eller en hest som hevder seg helt i toppen i distanse og galopp er Shagya araberen det rette valget.

Ridning er en meget populær idrett !

Ridning er en svært populær idrett i Norge. Mange rir bare som rekreasjon og benytter hesten som en sterk og trygg turkamerat, men skulle du få lyst til å konkurrere på hesteryggen er valgmulighetene og de ulike grenene mange.

Sprang, dressur, feltritt, voltige, distanseridning og kjøring og enda flere…
Mange grener innen ryttersporten. Det er seks grener innen ridning som er organisert innenfor Norges Rytterforbund, men det finnes også andre grener. Det er blant annet et lagspill til hest, polocross, som er helt nytt i Norge og de ulike disiplinene innefor westernridning.

Westernridning er, ikke helt uventet, den mest utbredte formen for ridning i USA, og formen har fått stadig større utbredelse også i Europa. Først de siste årene har westernridningen fått fotfeste i Norge.

Norges rytterforbund
Både de klassiske konkurransegrenene; sprang, dressur og feltritt og noen nye og ferske grener; distanseridning, kjøring og voltige er organisert i Norges Rytterforbund. Norges Rytterforbund har 23.000 medlemmer fordelt på 270 ridelkubber.

Enda er det flere ryttere i Norge, mange ridskoleelever er ikkemedlem av noen rideklubb og mange hesteeierer bruker hesten mest som turkamerat, de konkurrerer ikke og er derfor ikke medlem i noen rideklubb. Turriding kanskje den aller mest populære fomen for ridning i Norge.

Konkurransegrener innen ridning
For å kunne ri i konkurranser må du nemlig være medlem av en rideklubb. Nedenfor kan du lese om de ulike grenene.
Sprangridning
Sprangridning er den mest utbredte og populære av grenene innen ridning, 80 prosent av rytterne som er medlemmer av Norges Rytterforbund driver med sprang. Det konkurreres i mange klasser. De laveste hindrene er en halv meter høye, og så blir de høyere og høyere, opptil Grand Prix nivå med 1.60 m høye hindere.

Det finnes en menge ulike øvelser innen sprangridningen også. Den vanligste er en konkurranse som består av to omganger, der alle hestene hopper i første omgang. I andre omgang hopper kun de hestene som var feilfrie i første omgang, og denne gangen er det også tidtaking. Vinneren blir den som har færrest feil og ved likt antall feil den som har best tid. Andre grener går på tid, hvor det er om å gjøre å hoppe så mange hindere som mulig innenfor en gitt tid, eller det kan dreie seg om sette rekorder i høydehopp.

Dressurridning
Det er mange klasser innen dressur også, fra det enkle til det meget kompliserte. Den vanskeligste klassen kalles Grand Prix. Ekvipasjene (en rytter og en hest til sammen kalles en ekvipasje) går etter et fastsatt program. Det finnes også en gren innen dressur som kalles ”Kür”. I denne grenen legger rytteren selv opp programmet og velger musikk til. Musikken inngår som en meget viktig del av programmet. Mange av øvelsene er obligatoriske og må være med. Rekkefølgen og så videre kan imidlertid rytteren bestemme selv i denne grenen, i motsetning til i vanlig dressurridning. Grenen er hestesportens svar på friløp på skøyter.

Distanseritt
Distanseridning er en gren som har økende popularitet i Norge. I denne grenen konkurrerer hester og ryttere mot hverandre over svært lange distanser, opptil 16 mil langt kan et løp være. Distanse er en utholdenhetsprøve både for hest og rytter.

F eltritt
I feltritt konkurreres det i tre grener og vinneren er den hesten og rytteren som vinner sammenlagt. Grenene er sprang, dressur og utholdenhet. Testen av utholdenhet består igjen av tre elementer, terrengritt, hekkeløp og landeveisritt. Terrengritt er et hinderløp med faste hindere i naturen. Det er en svært krevende disiplin fordi hesten ikke bare risikerer å rive hinderet som den gjør i sprang hvor bommene er løse, men risikerer å falle.

I feltritt går konkurransen over tre dager og alle tre øvelsene må utføres i løpet av samme stevne. I de lavere klassene for feltritt konkurreres det bare i sprang, dressur og terrengritt.

Voltige
Voltige kommer av ordet volte. Denne grenen er ridesportens svar på både turning og sirkusakrobatikk. Hesten blir longert på en volte (en sirkel) mens utøverne bedriver akrobatikk på hesteryggen. I voltige er det flere ryttere på hver hest, som utgjør en tropp. Deltagerne hopper av og på hesten på forskjellige måter, står på hendene på hesteryggen og så videre. Grenen ble tatt opp i Norges Rytterforbund så sent som i 1997, den blir stadig mer populær.

Kjøring
Kjøring er også en gren som er organisert i Norges Rytterforbund. Selv om kjøring ikke helt kan kalles ridning, tar vi grenen med her av den grunn. Kjøring er som voltige en relativt ny gren, som stadig får flere tilhengere. Konkurransene ligner på dem som holdes i feltritt, den beste etter mange øvelser vinner. Det konkurreres i mange forskjellige klasser og med forskjellig antall hester, fra en til fire hester.

Den mest spektakulære grenen er selvsagt firspann, hvor kjøreren må mestre fire hester foran en nydelig gammeldags vogn perfekt. I denne konkurransegrenen er det viktig at hestene passer sammen med hensyn til farge, størrelse og utseende.

Kjøring er også populært blant folk som er opptatt av arbeidshester og det som kalles brukskjøring med hest – bruk av hest til pløying og kjøring av tømmer i skogen og så videre.