Shagya Araber

Barbell db Siglavy Bagdady 1902

Rasebeskrivelse/ Eksteriørbeskrivelse: 
Helhetsinntrykket av Shagya araberen, er en liten elegant robust edel hest, som bærer seg selv i vakker balanse og med en lett buet hals samt høy haleføring.
Hodet er forholdsvis lite med bred panne, store livlige øyne, konkav profil, store nesebor, liten mule og store, runde kinnben. Ofte har ørene inndadvisende spisser. Halsen er av god lengde og vakker buet, manken velmarkert og skulderen lang skrå og flat. Kroppen er kompakt, ryggen kort, krysset er kort og lett hellende.
Bena er slanke, men sterke, med små runde hover.

Historie: 
Til forskjell fra andre hesteraser der normalt har 6 lendevirvler og 18-20 halevirvler, har araberen kun 5 lendevirvler og 16 halevirvler.
I over tusen år er det blitt avlet på den arabiske hest. Noen mener at den har levd i vill tilstand i de arabiske ørkener i årtusener, siden man aldri har funnet knokelrester etter disse viltlevende arabere, foreligger det ingen bevis for denne påstanden. Dette understøttes bl.a. av, at araberen ikke blir nevnt blant de 12 raser, romerne regnet med. Beduinstammene i ørkenen trodde, at araberen var en gave fra Gud. Han skulle ha forvandlet ørkenvinden til vesenet (araberen) som “kunne fly uten vinger” . En annen, og mer jordbunden forklaring, er , at araberen i likhet med andre hester skulle nedstamme fra villhester, som levde i Europa og Asia under de første sivilisasjoner, og som minnet mye om nåtidens Tarpan og Prezwalskihest.
For mange av dagens Shagya – arabere kan man ved å følge stamtavlen tilbake i de gamle stambøkene finne frem gjennom mer enn 20 generasjoner tilbake før man er tilbake til opprinnelsen: ørkenarabere. Shagya – araber avlen ble organisert i 1789 med det berømte keiserlige stutteri Babolna som hovedstutteri. I tillegg ble Goradze, Radautz og Topolcianky viktige deltagere i avlen som skulle forsyne storkeiserdømmet Østerike – Ungarn med gode kavalerihester.
Kavaleriets effektivitet stod og falt med hestenes kvalitet, og de øverste militære myndigheter besluttet å selv starte oppdrett av en hardfør ridehest med stor yteevne og intelligens. Det ble foretatt ekspedisjoner til Midt – Østen, Keiser Franz Josef organiserte selv en av de største ekspedisjonene, og det ble kjøpt inn arabere fra beduinstammene som dannet grunnlaget for avlen.
Stamhingstene i Shagya – araberavlen var alle arabiske fullblodshester eller originalarabere (desert bred) som bedekte hopper som også var originalarabere eller stammet fra originalarabere fra den tiden da tyrkerne herjet på Balkan. Denne hardføre og edle araberhesten ble datidens fremste krigsmaskin, med uovertruffen utholdenhet og hurtighet, nøysomhet, lydighet og med overnaturlig evne til selv å finne veien tilbake til utgangspunktet og eiere selv i de vanskeligste situasjoner.

Fakta:

• Type: Lett/ middels grov hest.
• Opprinnelse: Lilleasia / Arabia.
• Utbredelse: Europa, Amerika, Australia, Afrika, Asia – i dag finnes den utbredt over det meste av verden, og i mange land avles særskilte araber-racer.
• Blod: Fuldblods(x) eller halvblods, Shagya.
• Egenskaper: Som ridehest – herunder til dressur, sprang, distanse, feltritt. Presisjon kjøring.
• Temperament: Frisk, trofast, omgengelig, intelligent, modig, pålitelig og utholdende.
• Farve: Skimmel, brun, rød, sort.
• Størrelse: ca 146 cm – 165 cm.
• Shagya – araberen er en av Europas eldste kultiverte hesteraser, med mer enn 200 års dokumentert og nøye nedskrevet planlegging av avl og avstamming.

Shagya – araberen ble raskt offisershesten i det keiserlige kavaleri, og gallahesten ved det keiserlige slott. Ved hoffet ble det snart et ordtak som lød:

“hard som en Radautz”

De mest betydningsfulle av de importerte hingstene var Shagya, Gazlan, Gazal, Koheilan, O’Bajan, Mersuch, Amarath, Siglavy Bagdady, Kemir, Jussuf, Kuhailan Haifi og Kuhailan Zaid. Disse linjene kan man fortsatt finne hos dagens renavlede Shagya – arabere, men det er noen linjer som er sjeldnere å finne enn andre.
Først nevnt er den kjente honningskimmelen Shagya, født i 1830 i Beni Sahers beduinstamme. Denne hingsten var så fullkommen at han var ble mye brukt og er i dag praktisk talt og finne i alle stamtavler. Etter at rasen ble vanligere i Vest – Europa ble det ønskelig at rasen fikk et navn som ikke var så knyttet til Babolna. Shagya bidro altså ikke bare med sin type, eksteriør og egenskaper, men også med sitt navn.

Hingsten skulle ikke bare være billedskjønn, men også en stor avlshingst med en mankehøyde på 160 cm .
Frem til vår tid har det vært drevet en svært streng seleksjonsavl ved Babolna. Ved stutteriet måtte hestene som gikk inn i avlen gjennomgå svært omfattende og harde bruksprøver, både i ridning og kjøring – over lange distanser for å bevise sine egenskaper. I mellomkrigsårene var det rundt 1000 hester ved stutteriet, og seleksjonen kunne derfor være meget hard for hestene.

Shagya – araberen i dag
De gamle stambøkene ble ikke bare avstamming, farge og størrelse notert, men også karakter og fruktbarhet.
En Shagya – araber er en hest som på morssiden som direkte kan føres til stambøkene ved hovedstutteriene i det Ungarsk – Østerikske keiserrike, også de som har slike hingster eller fullblodsaraberhingster på farssiden.

Fra 1.1.90 er det kun tillatt med 9 andeler fullblods araber (av 16) i 4. generasjon, som en begrensning for registrering og stambokføring.
Shagya araberen er en juvel i den Europeiske hesteavl. den helt unike kombinasjon av bruksegenskaper og foredlende arabisk blod har gjort at mange av halvblodshestene i Europa har innslag av Shagya -. arabere i stammen. Også svært mange av de store konkurranse – hestene i dag har innslag av Shagya – araber. Eksempler er John Whitaker’s Milton og dressurhesten Rembrandt.
Under den andre verdenskrig ble mange av hestene ved Babolna borte, og med kommuniststyret ble det også i Ungarn solgt vekk mange av de gode hestene.

I slutten av 80 – årene ble det igjen framgang i avlen ved Babolna, det står over 100 Shagya – arabere der. Men de fleste Shagya – araberføll blir født hos private oppdrettere omkring i hele verden. Til sammen finnes det i dag mellom 2500 og 5000 tusen Shagya – arabere i verden,  i 1979 ble det stiftet en internasjonal forening, ISG, Internationale Shagya – araber Gesellschaft, som ble anerkjent av WAHO og som skulle forsøke å samordne Shagya – avlen i de mange land.

Kultur – hesten Shagya – araber er en ride og kjørehest med tydelig araberpreg, men skal i størrelse, kroppsbygning og fundament skille seg fra fullblods – araberen. Vi tilstreber å få en hest med mankehøyde mellom 150 og 165 cm , og vi har et minimum pipemål på 18 cm . Til kåring er minste målet for hingstene 154 cm.
En araber med betydelig masse, sterke bein og utmerkede bevegelser kombinert med utholdenhet, godt temperament, intelligens og letthåndterlighet gir dette de kvalifikasjoner som kreves av en moderne, anvendelig og robust ride og kjørehest.  Shagya – araberen skal være vakker og utsøkt med et uttrykksfullt hode, velformet ridehesthals, markant overlinje, langt kryss og høytbærende hale. Videre skal den ha kraftige, tørre og korrekte bein.