Sykdom hos hest

For lettere å kunne vite når hesten er syk, er det viktig å ha kunnskap om hvilke verdier som er normale for hester når det gjelder temperatur og puls.

Under følger en liten oversikt:
Normalverdier for Hester Temperatur
Føll de første levedager opp til 39,3°
Hester opp til fem år: 37,5 – 38,5°
Hester over 5 år: 37,5-38,0°

Puls (pr.minutt)
Føll 1-2 dager gamle 100 – 200 slag /min
Føll 3-6 måneder 64 – 76 slag /min
Føll 6-12 måneder 48 – 72 slag /min
Unghest 1-5 år 40 – 56 slag /min
Hester over 5 år 28 – 40 slag/min

Fay db Siglavy bagdady 1902

Det kan ofte være lurt å måle puls og temperatur i en periode når hesten er frisk, slik at du vet hvilke verdier som er normale for akkurat din hest.

VAKSINERING AV HEST – INFLUENSA
Når man vaksinerer hesten forebygger man sykdomsutbrudd som ellers kunne vært svært vanskelig å behandle og som kan føre til alt fra kortvarig til vedvarende prestasjonssvekkelse og i verste fall død. For mange sykdommer en vaksinerer mot er det viktig at hele alle hestene på stallen har god vaksinasjonsstatus for å oppnå best mulig beskyttelse. Influensa

Det foreligger anbefalinger for hesteinfluensa-vaksiner fra World Health Organisation (WHO) og Office International des Epizooties (OIE) om hvilke vaksine-komponenter som er å foretrekke mhp. den til enhver tid gjeldende epizootiologiske situasjon. Dette fordi influensavirus utsettes for en kontinuerlig antigendrift og spreding, som medfører at en vaksine må inneholde oppdaterte antigen for å gi en tilstrekkelig beskyttelse av hesten. I Norge har vi ikke hatt noen influensaepidemi siden 1999, og det var da en utgave av den europeiske influensastammen som var årsaken. På den tiden var ikke den amerikanske stammen av betydning i Europa. Nå har imidlertid situasjonen endret seg, og det er kjent at både den europeiske og amerikanske stammen påvises i Europa. Dette gjelder også våre naboland som Sverige. Forskjellen på de to stammene er nå så stor at en kryssimmunitet mellom disse ikke lengre gir ønsket beskyttelse. WHO og OIE anbefaler derfor nå at influensavaksiner til hest bør være oppdatert både med den europeiske og amerikanske virusstammen. Den amerikanske New Market/1/93- og den europeiske New Market/2/93-stammen representerer disse stammene og er å finne i oppdaterte vaksinene på det norske markedet. Kun tre vaksiner i Norge oppfyller således, pr Oktober 2002, de gjeldende anbefalingene.

Grunnvaksinering består av to vaksineringer med 4-6 ukers mellomrom, deretter følger en ny vaksinering etter 6 måneder. Revaksinering anbefales årlig, eller iht. produsentens anbefaling. Ved influensaepidemier anbefales revaksinering dersom det er mer enn 3-4 mnd. siden siste vaksinering.

Føll av vaksinerte hopper bør ikke vaksineres før de er minst 5 mnd. gamle, da de har maternale antistoffer fra hoppa som kan interferere med vaksinen slik at effekten blir utilstrekkelig. Føll fra uvaksinerte hopper kan vaksineres ved 3 mnd. alder. Drektige hopper bør ikke vaksineres i siste tredjedel av drektigheten. Se forøvrig forskrifter fra Norsk Jockeyklubb, Det Norske Travselskap og Norges Rytterforbund vedrørende vaksinasjon.

Kverke (Streptococcus equi)
Kjent for de fleste er nok sykdommen kverke fremkalt av Streptococcus equi. Dette er en bakterie som setter seg fortrinnsvis i underkjevens lymfeknuter, men også i andre lymfeknuter (svelg- lymfeknutene) og som kompliserende knutedannelser i indre organer i sykdommens senfase. Hesten vil i de fleste tilfeller utvikle feber og nedstemthet i sykdommens tidlige fase. Ikke alle hestene vil like tydelig vise lymfeknuteforandringer. Dyrkningsprøver foretatt av veterinær fra neseflod eller som nålprøve fra lymfeknute kan bekrefte sykdommen.
Sykdommen er underlagt offentlige restriksjoner hvor distriktsveterinæren har overoppsynet og det administrative ansvaret. Det anbefales på det sterkeste å rette seg etter veterinærens anvisninger for å minimalisere skadeomfanget både på enkeltindividet og i stallmiljøet. Effektive desinfeksjons – og isolasjonstiltak kan effektivt redusere omfanget og dermed lengden av sykdomsutbruddet. Enkeltindividet kan enten behandles med antibiotika i en begrenset periode eller kun underlegges en lokal behandling med åpning av pussfylte lymfeknuter.

Paramunitetsindusere som et supplement ved behandling av kverke. Dette er et medikament som øker immunsystemets aktivitet. Foreta gradvis opptrening og belastning av hester som har vært syke pga. fare for senkomplikasjoner med bl.a. knutedannelser i indre organer. Syke hester må på ingen måte belastes. For videre informasjon kontakt din veterinær !

Kolikk
Ordet kolikk innebærer en smerte i bukområdet uansett hvor det der måtte komme fra. Likevell oppfattes nok Kolikk i de fleste tilfeller som en lidelse relatert til mage tarmsystemet. Her kan lidelsene enten bestå i en ubalanse i deler av det ikke-viljestyrte nervesystemet, delvis eller totale forstoppelser i en eller flere tarmavsnitt eller leieforandringer av deler av tarmsystemet. Behandlingen av kolikk vil derfor rette seg etter en av de forannevnte grunnårsaker. Det kan i en del tilfeller være av avgjørende betydning tidlig å avgjøre hvorvidt pasienten enten må opereres eller vil svare kun på medikamentell behandling. Dette er kun en veterinærs oppgave å avgjøre.

Gode kunnskaper om kolikk som sykdomskompleks og de anatomiske bukforhold samt en helhetsvurdering av allmentilstanden er en forutsetning for å kunne foreta en korrekt avgjørelse. I noen tilfeller må veterinæren støtte seg til videre undersøkelser som f.eks. blodprøver for å kunne foreta en vurdering av bl.a. prognosen og eventuell videre behandling. Av disse grunner vil vi på det sterkeste anbefale alle hesteeiere å tilkalle veterinær allerede på tidlig sykdomsstadium.

Kolikkutløsende faktorer strekker seg alt fra klimatiske faktorer over familiære disposisjoner til för – og oppstallingsforandringer og innvolsorm.

Bakterielle og virusbetingete luftveisinfeksjoner
Vi kjenner til både bakterielle og virusbetingete luftveisinfeksjoner på hest. Av de virale infeksjonene spiller EHV-1 (eqiuint herpes virus 1) en viktig rolle. Vi kjenner også til EHV-2 og EHV-3, EHV-4, hvor av sistnevnte dog må sies å være av klinisk betydning i forbindelse med luftveissmitte. Videre utløser reo-virus type 1 og 3 og noen typer influensavirus ( hesteinfluensa) luftveisinfeksjoner på hest. De nevnte virus blir underklassifisert via blodprøver og danner grunnlaget for utvalget av virus ved produksjon av vaksinene som tilbys i markedet. Denne situasjonen kan forandre seg noe, bl.a. ved at noen virus kan mutere eller at andre undertyper virus (subtyper) “dukker opp”. Det er av denne grunn av største viktighet å oppdatere vaksinasjon på hest. I situasjoner med utbrudd av smittsom luftveisinfeksjoner på hest, og det har gått mer enn ca. 4-6 måneder siden siste vaksinasjon, vil vi på det sterkeste anbefale øyeblikkelig revaksinasjon.

Bakterielle luftveisinfeksjoner kan fremkalles av forskjellige bakterietyper som f.eks. E.coli, Salmonella, Pasteurella, Actinobacillus, Streptokokker, Corynebacterium equi med flere. Bakterielle infeksjoner kan dukke opp enten primært eller i kjølvannet av virale infeksjoner.

Stivkrampe
Stivkrampe er en bakteriell infeksjon som rammer nervesystemet. I dette tilfellet er det ikke selve bakterien, men bakteriens giftstoff (tetanospasmin) som er ansvarlig for utvikling av krampetilstanden. Dette giftstoffet (toxinet) når både hjernen og ryggmargen over blod- og lymfesystemet. Tidlige symptomer er stivhet ved gange, bevegelsesvansker lysskyhet og overfølsomhet ved berøring. Krampetilstanden sprer seg gjerne fra hode og bakover. Ørene vil innta en stiv fremoverrettet posisjon, tredje øyelokk trukket over og halen vil stå rett ut / oppover.

Hesten i sin helhet vil stå stivt på alle beina i en karakteristisk sagekrakkstilling. Det anbefales å tilkalle veterinær så tidlig som mulig. Denne vil avgjøre videre behandling. Forebyggende behandling er regelmessig vaksinasjon i forbindelse med samtidig vaksinasjon mot hestehoste. Dype stikksår representerer ofte den klassiske innfallsporten for bakteriene og deres vekst

“Astma” (COPD) “Astma”(COPD, Chronic Obstruktive Pulmonary Disease) er en kronisk luftveislidelse som gjør at hesten får vansker med pustingen. Det kan være flere faktorer slik som; stallmiljø med virusinfeksjoner, gjødselgasser, soppsporer, krampe i luftveiene eller slim som blokkerer luftveien. Hesten kan være overømfintlig for soppsporer fra stråfor som følger med innåndingsluften.

Når hesten går på beite kan den være symptomfri, men når den står på stall forverres sykdommen. Hesten må ta i med bukmuskulaturen for å få luften ut, og det kalles dobbelt flankeslag. Da blir en linje synlig i muskulaturen på buken.

Hvis hesten har COPD må den ha et støvfritt stallmiljø. Har hesten COPD, er det veldig fint hvis den får stå mye ute og at hestens stall er støvfri. Som strø anbefales på det sterke torv eller avispapir. Hesten skal ikke ha høy når den har COPD, men rundballesurfor (Silofor) er derimot bra. Hvis du ikke har anledning til å fore med silofor, så kan godt oppvætet høy annvendes. Alfa alfa (høybrikketter) er også greit for for en hest med “astma”.

Byller og knuter i salleiet
Hevelser i salleiet kan være av flere slag. Vanligst er hevelser p.g.a. tilstoppede talgkjertler, som i sjeldne tilfeller kan infiseres, og dessuten mer diffuse, ømme hevelser. Mer sjelden er et hematom som skyldes brist i en blodåre under huden. Blodet danner en væskefylt blære, men den er hverken varm eller øm. Uvanlig forekommende er også en slags byll, det vil si en blære med verk, under huden som gir varme og smerte. Den kan ha blitt dannet ved at huden har vært skadet og bakterier trengt inn og forårsaket betennelse i en hårsekk.

Hevelser kan skyldes en allergisk reaksjonsom ofte oppstår ved forskifte, og de kan komme over hele kroppen. Salleiet er et vanlig sted for hevelser fordi trykk, varme og skitt fra salen eller selen ofte forverrer lidelsen. En pussfylt byll kan det være nødvendig å åpne slik at verken kan renne ut. Et varmt omslag minsker smerten. Hester som plages meget, trenger omhyggelig og regelmessig rengjøring med rødsprit, Jodosan og/eller bakteriedrepende, mykgjørende salver.

Unngå trykk fra utstyret; skjær helst hull i voilocken hvis det er mulig. Hvis ikke det er mulig, skal hesten hvile fra utstyret for å bli frisk. Dersom det har oppstått en trykkskade, skal den kjøles ned, med for eksempel kjølespray.

Forgiftning
Når hesten står på beite unngår den alle farlige planter, men barlind tar den seg gjerne en gjafs av, og det kan den dø av. Sjekk derfor alltid om det er barlind på beite/i paddock.

Galler
Galler er en øket dannelse av leddvæske i et ledd eller en seneskjede. Som vanligst opptrer galler i hestens kodeledd, og det kalles kodeleddsgaller.

Galler kan også være tegn på overanstrengelse, parasittangrep eller en forandring i hestens fordøyelsessystem. I det siste tilfellet kalles det forgaller. Ofte har dobbeltsidige galler (det vil si i samme ledd på begge bena) ingen innvirkning på treningen av hesten. Hvis årsaken er foring eller parasittangrep, er endring i forrasjonen og/eller ormekur løsningen. Ved anstrengelser kan liniment og bandasjering (Varmebehandling) hjelpe. Gallene minker gjerne når hesten har vært i bevegelse.

Kneskålsopphaking
Kneskålen (på bakbenet) skal kunne låse seg slik at hesten kan hvile stående. Hos noen hester låser kneet seg også ved andre annledninger, som ved ridning. Benet blir stivt og hesten begynner å slepe det etter seg. Ofte slipper opphakingen etter en kort stund.

Kneskålsopphakingen er vanligst hos unghester som ikke er helt stabile og utviklede enda. Kneskålsopphakninger hos unghest pleier vokse bort av seg selv. Iblandt kan man foreta en operasjon, men sykegymnastikk, sånn at hesten bruker de riktige musklene, pleier å fungere best.

Krysslammelse og tying-up
Dette er to ulike sykdomsbilder for sannsynligvis den samme sykdommen.

Ved krysslammelse blir hesten stivere og stivere ved anstrengelse. Musklene ved krysset og ned mot bakbeina blir harde og spente. Hesten kan også bli urolig, svett og puste tungt i forhold til arbeidet. Symptomene kan variere fra en lett uvillighet til å bevege seg til at hesten faller overende. En årsak er for mye for i forhold til arbeidet. Krysslammelse ses helst når hesten settes i arbeid etter en hviledag på full foring. Symptomene kan komme allerede etter lett arbeid. Muskelskadene kan være omfattende og gir brunlig misfarging av urinen p.g.a. muskelfargestoff.

Tying-up kommer etter en anstrengelse utover det hesten er i form til å klare, og kjennetegnes ved mindre omfattende muskelskader. Misfarget urin er sjelden. Når muskelen begynner å bli anstrengt, kan det skje en overproduksjon av melkesyre som gir muskelskade. Enkelte hester er disponert for sykdommen, antagelivis på grunn av dårlig kvalitet av muskelcellene grunnet utilstrekkelig opptak av elektrolytter(Salter i ioneform). I tillegg til kliniske tegn brukes blodprøver for å stille diagnosen.

Ved muskelskader lekker kreatin kinase og aspartat aminotransferase ut i blodet. Hesten skal stoppes med det samme og få et dekken over ryggen. Den skal transporteres til stallen fordi ytterligere bevegelse vil forverre skaden. Væske- og elektrolyttbalansen gjenopprettes. Øvrig behandling består av hvile samt behandling med vitamin B og E, selen, evt. beroligende og betennelsesdempende midler.

For å unngå gjentagelse er en velbalansert forrasjon og regelmessig mosjon viktig. Foran så store ansrengelser som hesten utsettes for ved feltritt, distanseritt,trav-eller galoppløp, kan man gi elektrolyttløsninger.

Lymfangitt
Lymfangitt er en slags lymfeårebetennelse. Lymfangitt oppstår hvis det kommer bakterier i sår ved koden eller kodebøyningen. Hesten får gjerne feber, og benet hovner voldsomt opp. Lymfangitt kan bli kronisk, så pass på!!! Desinfiser såret. Det kan også behandles med våtvarme omslag, og ved behov, antibiotika. Hesten blir såkalt “stokkhalt”.

Lungeblødning
Hester som utsettes for en meget stor anstrengelse, kan rammes av lungeblødning. Man sa før i tiden, som så at “Hesten ble sprengt”. Lungevev som kanskje har blitt svakere etter en virusinfeksjon, klarer ikke en stor påkjenning.

Det er ikke alltid blodet kommer ut gjennom nesen; det kan bli liggende i lungene. Blødningen må ikke forveksles med neseblødning som skyldes at blodårer i nesehulens slimhinner brister.

Lungene kontrolleres med et endoskop (apparat for å se inn i hulrom, her lungene). Dette gir mulighet til å konstatere omfanget av blødningen. Lungevevet er ofte ødelagt, og hesten tåler da ikke anstrengelser i fremtiden.

Leddbetennelse
forårsaket av en overanstrengelse eller en vridning/ forstuing, kalles ikke-infeksiøs artritt. Leddet kan være varmt med forøket mengde leddvæske. Hesten er vanligvis halt, og leddet er ømt når det bøyes.

Ved en lengre tilstand kan det oppstå forkalkninger. Disse blir oppdaget ved røntgenfotografering og heter da artrose. En akutt ikke-infeksiøs artritt kan i de fleste tilfeller bli helt bra, mens forkalkningene aldri blir borte ved en kronisk tilstand der det utvikles artrose. Likevel kan en hest med moderate artroser i mange tilfeller fungere godt.

Ved akutt overbelastning skal årsaken til tilstanden fjernes. En forstuing krever rask behandling med nedkjøling av leddet flere ganger daglig i et par dager. Deretter kan det behandles med varme. Noen ganger trengs det støttebandasjer både på det syke og det friske benet. Hesten burde ha mest mulig hvile i det akutte stadiet, etter det forsiktig morsjon under kontrollerte betingelser. Det kan også være aktuelt å gi betennelsesdempende midler generelt, og lokalt i leddet i form av sprøyte.

Halthetsårsaker
Halthet er en bevegelsesforstyrrelse som kan forårsakes av smerte, en mekanisk forstyrrelse, leddstivhet, eller nervelammelser. Hesten kan vise støttehalthet eller fremføringshalthet.

Dersom en hest er halt på et framben, vil den avlaste ved å nikke nedover mot bakken med hodet samtidig som den setter ned det friske benet. Hvis det er bakbenet som er vondt, vil hesten senke krysset idet den setter ned det friske benet.

Det er utrolig mange årsaker til halthet hos hester. Jeg vil bare nevne noen av de vanligste årsakene.

Hovbyll
Når skader på hovkapselen medfører skader på den underliggende lærhud, er det risiko for at det kommer inn bakterier. Dette vil skape en betennelse, og eventuelt en hovbyll. En hest med denne lidelsen er nesten alltid svært halt. Man vil kunne kjenne økt pulsering i hestens pipe, og ved hjelp av en visitertang vil man kunne finne ut hvor byllen sitter.

Ved mistanke om denne lidelsen bør veterinær tilkalles, da det er viktig å stille diagnosen så fort som mulig, så veterinæren kan få åpnet byllen slik at pusset renner ut. Hesten må gå på antibiotika, og byllen må bades daglig i grønnsåpevann.

Sur stråle
Sur stråle er en forråtnelse av strålehornet. Hyppigst begynner det i strålekløften.

En hest med sur stråle halter mest når den går på bløt bunn, i motsetning til ved mange andre halthetsårsaker. Behandlingen går ut på at det råtne vevet skal fjernes med en skarp hovkniv av veterinær eller smed. Draktgrubene renses helt opp, og flytende kreolin eller pulverisert blåsten presses opp i strålekløften på en vattdott.

Under behandlingen er det viktig å passe på at hesten står rent og tørt i stallen, og at men er svært omhyggelig med hovpleien. Det er også viktig at hesten får mye mosjon.

Sømstikk
Ved denne lidelsen har en søm fra skoen trengt så langt inn i hoven at lærhuden er blitt beskadiget. Dette kan oppstå i forbindelse med skoing, og den aktuelle sømmen bør da fjernes umiddelbart.

Dersom tilstanden ikke oppdages før 1-2 dager etter skoing, er det sannsynlig at det har oppstått en betennelse. Det kan da være nødvendig å behandle hesten med antibiotika. Sømmen bør alltid fjernes så fort som mulig, slik at puss kan komme ut.

Senebetennelse
Senebetennelse er en følge av overanstrengelse, og opptrer hyppigst i gaffelbånd eller den overfladiske bøyesene.

På en hest i hard trening sees ofte et forvarsel om en kommende senebetennelse, ved at senen er litt hoven og varm. Tas ikke dette på alvor, vil det raskt utvikle seg en senebetennelse. Som regel viser hesten da ømhet når man trykker på senen, men hesten behøver ikke å være tydelig halt. Senen sees som regel tydelig som en varm hevelse, men graden av hevelse vil variere.

Behandlingen innledes med kalde omslag, helt til hevelsen er forsvunnet. Deretter benyttes varme omslag, og sirkulasjonsfremmende linimenter.
(f.eks Blue Lotion). Hesten bør fritas for alt arbeid, men den bør leies flere ganger daglig i korte perioder, for å fremme blodsirkulasjonen.

Mugg
Mugg er en kronisk betennelse i hestens kodebøyning, som oppstår ved infeksjon av små sår når hesten går på et vått eller skittent underlag. Det er viktig å tørke hesten i kodebøyningen hver gang den har blitt utsatt for fuktighet.

Effektivt er et middel som heter Hipposan. Det er en salve du får kjøpt i de fleste hestebutikker. Bare vask godt med grønnsåpe og tørk godt, deretter smør på et lag Hipposan på kodebøyningen. Vanlig er Raspe, en “skorpe” som “vokser” seg oppover beinet til hesten.

Piphase og albuesvamp
Dersom hesten har ligget på et hardt underlag, kan det dannes en galle på albuespissen og/eller hasespissen. På albuespissen kalles det albuesvamp og det kan også skyldes trykk fra skoen når hesten ligger. Når det forekommer på hasen kalles det piphase. Årsaken kan også være at hesten slår i veggen, og kommer borti med albuen/hasen. Gallene forebygges ved å bruke rikelig med strø.Vanilgvis er gallene kroniske, men de kan forsøksvis behandles med liniment og massasje.

Ringorm
Ringorm er en soppinfeksjon som angriper huden og hårlaget. Hesten får små hårløse flekker med skurvete hud. Ringorm er veldig smittsomt, avhengig av “styrken” i angrepet. Overføringen av sykdommen skjer ved direkte kontakt mellom hester via mennesker el. utstyr. Angrepne hester må isoleres.

Ved kontakt med smittede hester skal man bytte klær, desinfisere dem og likeså utstyret og stallinnredningen. Sykdommen blir spredd med for eksempel ridestøvler som brukes på forskjellige hester. Vask hesten med et desinfeksjonsmiddel, som f.eks. Jodosan. Ringorm er ikke farlig i det hele tatt, men det er veldig slitsomt å bli kvitt det.

Seneskader
Senene utsettes for store påkjenninger ved hard ridning. Dersom hesten setter benet skjeft ned eller sklir, kan senen strekkes lengre ut enn den tåler, slik at kollagenfibrene i senen slites i stykker. Det kan også oppstå brister og blødninger i den.

En lettere reaksjon kalles “advarsel”. Senen blir varm og hoven og øm for trykk, men hesten er som oftest ikke halt. Hvis den da utsettes for ytterligere anstrengelser, kan senen briste helt. Man sier da at hesten har “brutt ned”. I det akutte stadiet skal senen kjøles ned for å stoppe blødningen og behandles med betennelsesdempende midler.

Skaden krever lang rekonvalesens, og det finnes flere behandlingsmåter -fra hvile og varmebehandling til operative inngrep. Vær oppmerksom på at varmebehandling, for eksempel med liniment, kan forrverre en akutt skade. En sene blir ikke like sterk igjen etter en nedbrytning.

“Sore shins”
Unghester i trening, spesielt fullblodshester, kan få en betennelsesreaksjon i benhinnen på pipen. Årsaken er at benhinnen ikke tåler påkjenningen ved treningen. Hesten reagerer veldig ved berøring av pipen, og hesten kan være halt. Hesten må ha hvile fra alt arbeid og eventuelt behandles med betennelsesdempende legemidler.

Spatt
Spatt er en slags kronisk betennelse i hasens glideledd. Hesten er halt når den settes i gang, men haltheten forsvinner ofte etterhvert under oppvarmingen. Spatt kan bevises ved bøyeprøven og røntgen. En hest med spatt blir på sikt vanligvis kurert for haltheten hvis den får hvile så lenge at forkalkningen stabiliseres. Hesten må ha lett mosjon og behandles med betennelsesdempende midler.

Spiserørsforstoppelse
Ved spiserørsforstoppelse har hesten svelget noe, også har det satt seg fast i halsen på den. Hesten har vondt, og den henger med hodet. Det kommer spytt blandet med for ut av munn og nese. Det er vanligst at hesten har spist for fort og ikke fått malt maten ordentlig, og matbiten(e) er for store, eller at hesten er blitt foret med tørt betefor.

Forstoppelse i spiserøret kan også fremtre hvis hesten ikke har fått “Hentet seg inn igjen” etter en stor anstrengelse, men blir foret med en gang. Hesten skal ikke ha vann eller mat tilgjengelig. Kjenn etter om du kjenner noe fra utsiden, og prøv og massere det løst. Krampeløsende midler pleier å få spiserøret til å slappe av så matbiten kan slippes løs. Tilkall veterinær!
StrupepipingFebruar 12, 2002
Hestesykdommer: Strupepiping

Strupepiping skyldes lammelse i et stemmebånd og derved kan åndedrettet hindres og en pustelyd oppstå. Dersom hestens prestasjonsevne ikke påvirkes, lar man det hele bero. I motsatt fall kan hesten opereres.

Tannsykdommer Tannspisser
Tannspisser dannes når hesten bruker kinntennene til å kverne maten. I overmunnens kinntenner sees tannspissene ut mot kinnet, mens i undermunnen sees de inn mot tungen. Tannspisser kan gi sår i tungen og på innsiden av kinnet, og gjøre det vondt for hesten å spise. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette hos unghester i perioden hvor følltennene skiftes ut med permanente tenner (1-5 år), men problemet kan oppstå i alle aldre.

Tannspisser behandles ved å raspe hestens tenner. Dette er ikke smertefullt for hesten, men det kan oppleves som ubehagelig, og det er mange hester som vegrer seg for slik behandling. Hos unghester bør tennene undersøkes hvert halvår, mens det senere er tilstrekkelig å gjøre dette en gang i året.

Caries
En hest kan også få hull i tennene. Som hos oss, skjer dette når bakterier angriper tannemaljen. Den vanligste årsaken til caries, er fôrrester som har kilt seg fast mellom kinntennene, og setter seg fast i lommer under tannkjøttet. Når disse fôrrestene råtner starter cariesangrepet.

Hvis et slikt cariesangrep først har funnet sted, er det ikke sjelden at hesten får rotbetennelse, og hvis dette skjer med en tann i overmunnen vil det kunne sees gul, illeluktende utflod fra tilsvarende nesebor. Hesten vil utvise tydelige tegn på smerter i munnhulen. Ofte vil den likevel vise interesse for fôret, men spytte det ut igjen, da det gjør vondt å tygge.

Dersom det har oppstått en rotbetennelse med angrep på kjevebenet, skal tannen trekkes ut. Deretter skal det gis antibiotika. Etter at en tann er trukket ut for eksempel i underkjeven, er det svært viktig å holde øye med tilsvarende tann i overkjeven, da denne ikke vil slites ned naturlig, og sannsynligvis vil vokse ned i tomrommet etter den tannen som er trukket ut. Skjer dette må veterinæren klippe ned tannen med jevne mellomrom.

Øyesykdommer, Øyekatarr
Dette er en betennelse i øyets bindehinne, en lidelse som forekommer ganske hyppig hos hester. Årsaker til øyekatarr er fremmedlegemer i øyet (støv o.l.), og fluer som irriterer øyet om sommeren. Bakterielle og virale infeksjoner kan også gi øyekatarr.

Symptomer på denne lidelsen er kraftig rødme og irritasjon av øyeslimhinnen, og økt tåreproduksjon (“øyet renner”) eller puss fra øyet. Ofte vil hesten stå og knipe øyet helt eller delvis igjen.

Dyrlege bør tilkalles ved mistanke om øyekatarr, da øyet må behandles med salve som inneholder antibiotika.

Tarmslyng
Tarmslyng opptrer også hyppigst i stortarmen, men lidelsen kan også forekomme i blindtarmen eller tynntarmen. En disponerende faktor for tarmslyng er forstoppelse, da tarmavsnittet foran forstoppelsen ofte er utspilt av luft, noe som lett kan føre til en vridning av tarmen. Når en hest får tarmslyng kan den få alle grader av kolikk. På grunn av de sterke smertene, kaster hesten seg rundt, den har ofte sterke svetteutbrudd, og pulsen blir forhøyet. Respirasjonen er rask og overfladisk, og øyenslimhinnene får en rødblå farge. Diagnosen stilles også her ved hjelp av en rektalundersøkelse. Den eneste mulige behandlingen er en operasjon. Det er viktig at hesten kommer på operasjonsbordet så raskt som mulig. Hvis ikke kan den dø av sjokk. Tilkall derfor alltid veterinær med en gang du får mistanke om at hesten din kan ha tarmslyng eller forstoppelse.